Sjangerbegrepet

Først og fremst: det er ikke lett å skulle prøve å diskutere begrepet sjanger. Det er jo så mye… Hvor skal man begynne? Hvor skal man legge vekten? Hvordan skal man få med alt man har lyst til å si uten å skrive veeldig mye i et lite blogginnlegg…?
Så jeg får vel prøve å begrense det litt, finne noe jeg vil legge vekt i en liten diskusjon av begrepet sjanger.

Det er litt merkelig å skulle skrive en del av en akademisk oppgave i bloggform, men også litt spennende. I og med at det er snakk om sjangerbegreper, hvor blogg er et godt eksempel på at sjanger fort kan viskes ut og gå over i hverandre. Blogg som sjanger kan inneholde mange andre sjangere. Er da blogg en egen sjanger, eller er det en slags oppsamlingssjanger hvor en nøster opp mange forskjellige sjangere og lager en fin smørje av alt mulig man har lært? Hvor man ikke trenger å tenke på rettskrivning eller normer for forskjellige tekstsjangere? Jeg mener personlig at blogg er en ny type sjanger som har egne tekstnormer og rammer man bevisst eller ubevisst følger. Jeg er ingen stor blogger selv og har ikke lest alt for mange blogger, men har fått med meg såpass mye at det blir en slags dagbok, men med en annen mottaker enn seg selv, og dette tar man hensyn til når man skriver. Ikke for å sette blogg i en dagboksjangerbås nå, for man kan jo fint ha med dikt og andre type sjangre, men sjangeren er fortsatt innenfor rammene for en blogg. Som Dagfinn forklarte så fint i sin fagblogg kommer ordet blogg fra web-logg. Logg er jo også en egen sjanger..

Men for å begrense meg litt nå så jeg ikke vandrer av gårde og helt ut av det jeg opprinnelig skulle snakke om, så får jeg prøve å avgrense tema litt (hmm, legg merke til at jeg skrev ”snakke om”… Jeg sitter jo her og skriver… Merkelige greier)

Altså, jeg merker det blir et veldig lett og ledig språk i en tekst som dette, nesten som jeg sitter å chatter med noen. Det er lett å slenge på en smilye i slutten av en setning for å prøve å uttrykke hvordan jeg vil setningen skal leses. En tekst innenfor en sjanger har grunnleggende faste rammer og normer for hvordan de skal være, for eksempel novelle, roman, eventyr, leserinnlegg, artikkel, dagbok osv. For å skrive som alle andre har skrevet i bloggene sine, må jeg jo nesten også understreke det at jeg forbinder sjanger med ungdomsskolen og videregående. Der vi fikk beskjed om å skrive en novelle eller artikkel eller et kåseri etter at vi hadde lært hvordan dette skulle skrives og hadde faste rammer å holde oss innenfor. Men jeg må virkelig si at min bevissthet om sjangerbegreper har videt seg ut helt enormt etter at jeg begynte på språklig kommunikasjon.

Tekster plasseres i grupper på erfaringsmessig grunnlag av likheter og ulikheter med andre tekster og sjanger er ikke bare skriftlig som mange tekster er, men også muntlig sier Wenche Vagle. Blogg og chat er et godt eksempel på at disse to kan blandes. Som jeg påpekte tidligere i teksten min, hva jeg skulle ”snakke” om videre, viser det at denne sjangeren har andre konvensjoner. At det er en blandingssjanger mellom det muntlige og det skriftlige, og at i spesielt chat er det et veldig muntlig språk.

Så med dette tror jeg at jeg skal avslutte med å reflektere litt over at sjanger er dynamisk. Selv om eventyr og de godt etablerte sjangerne ikke ser ut til å forandre seg så finnes det moderne eventyr, hvor de fleste normene er beholdt men det er gjort små vrier. Derfor vil jeg tørre å påstå at de aller fleste sjangrene er dynamiske og i kontinuerlig endring, noen fort og andre sakte. Leste også at brev er opprinnelsen til det meste, det er jo interessant å tenke på. For hvis brev er opprinnelsen så må det jo ha vært en god del forandringer slik at vi har fått alle de sjangrene vi har i dag og det er vel ikke bare noen som har satt seg ned og bestemt seg for å opprette alle sjangrene? De har vel utviklet seg gjennom tid..?